«Solgte taket»
og fikk heis til alle

De gjorde noe ingen borettslag i Norge hadde gjort før dem. De bygget 35 nye leiligheter på taket av blokkene for å finansiere en nødvendig standardheving av hele Barkaleitet Borettslag.

Da Vestbo-borettslaget på Rolland i Åsane sto ferdig i 1978, var det et tidstypisk prosjekt med fem terrasseblokker og totalt 180 leiligheter. Blokkene hadde fire etasjer og parkering i kjelleren, men ikke heis. – Byggene bar preg av datidens løsninger og ønsket om å få bygget mest mulig på kortest mulig tid, sier Jarl B. Høva, primus motor i prosessen som førte frem til den ekstreme forvandlingen borettslaget fremsto med i 2010.

Ønsket seg mye

Grethe Stang var også en sentral spiller i kampen for å få realisert den sårt trengte rehabiliteringen. Hun er styreleder for andre gang. Høva har også vært styreleder i to omganger. I sofaen i Stangs stue i en av de «nye» leilighetene i femte etasje mimrer de om den lange prosessen, fra ballen begynte å rulle i 2003 til det hele sto ferdig i 2010.

De småkrangler litt om hvem som først fikk ideen.

– Vi hadde jo tygget på dette med rehabilitering en stund. Ønskene for oppgradering var store. Det var vel meg som da kom på at vi kan bygge på en etasje. Da løsnet det, sier Høva.

– Du skal nå alltid skryte på deg ideen. Det var vel litt meg og, sier Stang.

Sammen med en tredje beboer, Egil Grønnesby, utgjorde de borettslagets byggekomite. Og de styrte veldig mye selv. Fortsatt er de såre fornøyd både med prosessen og resultatet.

Prosjektet vakte berettiget oppmerksomhet i bransjen landet over. Både SINTEF, Husbanken og departementet har vært der med delegasjoner. Også mange andre borettslag og boligbyggelag. Det er ikke få kaffekopper som er servert besøkende i Stangs stue. Og Høva måtte ut på en foredragsturne i en rekke byer for å fortelle om hvordan de gjorde det.

Store ambisjoner

– Når vi først skulle rehabilitere, ville vi gjøre det på vår måte. Vi ville heve standarden til dagens og fremtidens krav, både når det gjelder universell utforming, alternative energikilder og lavere energiforbruk, forteller de to pådriverne.

De ville ikke bare pusse opp fasadene. Her skulle det gjøres dristige grep, både teknisk, økonomisk og miljømessig.

I første runde betalte de 10.000 kroner hver til fem arkitektfirmaer og ba om skisser. De fikk inn tre. Forslaget fra Wiberg AS Arkitektur & Plan falt mest i smak, og de ble engasjert.

Prosessen internt ble styrt stramt. Priser og anbud ble gjennomført slik at alle beboere kunne se hva det ville bety for dem, med eller uten en ekstra etasje. Da det ble lagt frem for generalforsamlingen, viste det seg at styrets forslag hadde stor oppslutning. Det var over to tredelers flertall ved første forsøk.

Men byggesaksbehandlingen skulle bli langdryg og omfattende. Naboer klaget, og det måtte lages ny reguleringsplan. Kommunens folk nektet å godta løsningen med runde tak. Men da bystyret hadde gjort sitt endelige vedtak, var det basert på tegningene med runde tak.

– Jeg vet fortsatt ikke om de visste hva de gjorde. Det er flaut å tenke på. Men det var bra for oss, sier Høva. Han satt selv i bystyret den gangen, men måtte naturligvis gå på gangen under behandlingen.

Primus motor: Jarl B. Høva var primus motor for forvandlingen av borettslaget.

Primus motor: Jarl B. Høva var primus motor for forvandlingen av Barkaleitet.

Sentral: Grethe Stang var også sentral i rehabiliteringen av borettslaget.

Sentral: Grethe Stang var også sentral i rehabiliteringen av borettslaget.

35 nye leiligheter på toppen

Da plasten og stillasene var fjernet i 2010, var borettslaget nesten ikke til å kjenne igjen. Alt virket nytt med den utvendige oppgraderingen, ikke bare den ekstra etasjen med runde tak på de fem blokkene.

Blokkene har fått nytt utseende og nye fasader, med stor bruk av tegl. Balkongene er blitt større med fronter i glass. Nye trappehus og heiser til alle 15 oppgangene. Etterisolering og balansert ventilasjon med varmegjenvinning. Grovt regnet er energiforbruket redusert til det halve. Universell utforming har gitt livsløpsstandard både inne og utomhus. Og vedlikeholdet er blitt enklere.

Alt dette til en overkommelig økning i husleien for de 180 opprinnelige leilighetene i borettslaget

Nøkkelen var salget av de 35 nye leilighetene på toppen som ble bygget sammen med rehabiliteringen. Inntektene fra salget reduserte kostnadene betydelig for de øvrige beboere.

Vestbo leverer alle tjenestene du trenger for å forvalte ditt boligselskap på en effektiv og god måte. Målet vårt er å sikre forsvarlig drift gjennom økonomisk, teknisk og juridisk forvaltning slik at det blir enkelt og trygt å være styremedlem og styreleder.

Tidstypisk: Barkaleitet Borettslag var nokså tidstypisk da det sto ferdig i 1978.

Før rehabiliteringen.

Mye nytt: Blokkene har fått ny isolasjon og alle vinduer er byttet ut.

Etter rehabiliteringen.

Taket måtte skiftes uansett

Utgangspunktet for den radikale ideen om en ekstra etasje, var at det opprinnelige flate taket måtte skiftes ut på grunn av slitasje og lekkasjer. Når det så viste seg at konstruksjonen av blokkene tålte belastningen et påbygg ville gi, ble fristelsen stor.

Da kunne det bli penger i kassen til en mer omfattende rehabilitering, når en likevel måtte ta det mest nødvendige. Mange beboere var selvsagt skeptisk til større felleslån og husleieøkning. Men styret og byggekomiteen brukte mye tid på å skape oppslutning om ideen.

– Uten påbygg og salg av leiligheter hadde vi ikke hatt råd til verken heiser eller standardheving, sier Stang og Høva.

Sov ikke godt om natten

Da den lange prosjekteringsfasen var over, og de endelig var klar til å sette i gang i 2008, kom finanskrisen.

– Vi satte i gang som planlagt. Men ikke uten risiko. Bare halvparten av de 35 nye leilighetene var forhåndssolgt. Jeg skal innrømme at jeg ikke sov så godt den julen, sier Stang.

Mange av beboerne som hadde reservert ny leilighet, trakk seg. De var urolige for hva de kunne få for den gamle. Men alle leilighetene ble solgt når de ble lagt ut i markedet.

De 35 nye leilighetene varierte i størrelse fra 46 til 126 kvadratmeter. Stangs hjørneleilighet på toppen er på 110 kvadratmeter, og for den måtte hun ut med 3,6 millioner kroner, inklusiv fellesgjelden på en million.

Ble boende i blokkene i byggefasen

Blokkene har fått ny isolasjon. Tykke vegger sørger for lavere energiforbruk. Gamle asbestplater er byttet ut med steniplater, og store deler av fasadene har fått ny forblending av teglstein.

Alle vinduer er også skiftet ut. De gamle balkongkassene av betong er fjernet, og nye skyvedører i glass sørger for åpnere tilgang til terrassene.

I tillegg er alle vannrørene skiftet. De gamle varmtvannstankene i hver leilighet, som stadig førte til lekkasjer, er fjernet. Felles varmtvann sparer energi.

Alt ble gjort mens folk ble boende i leilighetene sine.

– Det gikk forunderlig bra. Arbeidsfolkene gikk jo inn og ut av hjemmene til folk. Det var provisoriske trapper. En dame i rullestol måtte bæres inn og ut. Vi tilbød henne hotell mens det var som mest hektisk, men hun ville heller bli hjemme, sier Stang.

Frikjøpt byggeleder

Nøkkelen var god informasjon. Hver oppgang fikk sin tillitsvalgte, som ble fulgt opp tett. I tillegg ble Høva frikjøpt fra elektrikerjobben for å være borettslagets byggherre på fulltid i to og et halvt år.

– Det tror jeg vi sparte grådig mye på. Han kunne følge prosjektet 24 timer i døgnet, og svare på alt folk lurte på. Det var ikke få kaffekopper den mannen drakk i de årene, ler Stang.

– Det var veldig kjekt. Og jeg ble godt kjent med alle de 180 gamle beboerne, sier Høva.

Universell utforming

Før rehabiliteringen var det installert såkalte trappeheiser i noen oppganger. Beboerne var blitt eldre, og noen måtte flytte fordi de ikke greide trappene lenger. Med nye rolige trappe­­rom og heis i alle oppganger er det problemet løst.

I tillegg har alle de gamle leilighetene fått livsløpsstandard. De 35 nye leilighetene har alle universell utforming, som betyr at du kommer til overalt med rullestol.

– Samfunnet ønsker at alle skal kunne bo hjemme livet ut. Det har vi sørget for her, og det er jeg stolt over, sier Høva.

Dessuten er det koblet opp forbindelser til alle leilighetene, som blant annet kan brukes til å styre hjemmetjenester når teknologien er klar.

– Og vi har tenkt fremover. Smarte løsninger. Neste gang borettslaget trenger rehabilitering, vil det bli langt rimeligere, spår han.

Denne saken er hentet fra jubileumsboken vår Rom for alle – Med Vestbo gjennom 75 år – utgitt av Bodoni Forlag.

Har du spørsmål knyttet til rehabilitering i ditt boligselskap?

Kontakt oss på telefon 55 30 96 00 eller post@vestbo.no

Losvik_ Trond

Trond Losvik
forvaltningssjef/advokat

480 42 450
trond.losvik@vestbo.no

Logg inn search