Leie ut bolig

Regler knyttet til utleie av egen bolig

Formålet i borettslag er basert på et grunnleggende prinsipp om brukereie. Det vil si at eieren skal bruke boligen selv. Det er derfor ikke aktuelt at en bolig i borettslag bare skal være et investerings- eller utleieobjekt. Fordi borettslagsloven baserer seg på prinsippet om brukereie er det også satt grenser for den enkeltes andelseiers bruksoverlating til andre.

I de nye reglene har andelseieren rett til å overlate bruken av hele boligen i inntil tre år dersom han/hun har bodd i boligen selv i minst ett av de to siste år. Om det er andelseiers ektefelle, andelseierens eller ektefelles slektninger i rett opp- eller nedstigende linje eller fosterbarn som har bodd i boligen i minst ett år, anses også vilkåret for botid å være oppfylt.

Dersom kravet til ett års botid er oppfylt kan andelseier søke styret om godkjenning til å overlate bruken av boligen i inntil tre år, uten å oppgi noen grunn for hvorfor man ønsker dette. Bakgrunnen for at det skal søkes godkjenning til styret er at borettslaget skal ha en mulighet for å foreta en vurdering av den/de personen(e) som det ønskes å overlate bruken til.

Hvis det er forhold med personen som borettslaget/styret er kjent med, og kan dokumentere at vil være negativt for bomiljøet, kan man nekte godkjenning for denne aktuelle personen. Andelseieren må da finne en annen å overlate bruken til.

Eksempel på forhold som kan nektes godkjenning er om en person tidligere har vært kastet ut pga husbråk, eller andre forhold som er i strid med borettslagets regler. Det er styret som må dokumentere forholdet som ligger til grunn for godkjenningsnektelsen.

De nye bestemmelsene i borettslagsloven gir nå adgang til å kjøpe og eie bolig i borettslag som skal bebos av andelseierens eller ektefelles slektninger i rett opp- eller nedstigende linje eller fosterbarn. I slike tilfeller skal også personene som skal bo i boligen godkjennes på lik linje som nye eiere godkjennes av borettslaget.

Ved søknad om utleie ut over tre år står styret fritt til å samtykke, og i slike tilfeller bør andelseier begrunne hvorfor man søker om ytterligere bruksoverlating. I disse tilfellene må styret påse at likhetsprinsippet i laget er overholdt før en tar en avgjørelse.

I forbindelse med bruksoverlating benyttes to begreper i loven som det er viktig å skille mellom. Det er «samtykke» og «godkjenning» og de har vidt forskjellig meningsinnhold. Med styrets samtykke menes den frie retten styret har til å si ja eller nei til en søknad. I disse tilfellene er det opp til styret selv om de skal gi samtykke. Godkjenning til bruksoverlating skal derimot gis hvis de ovenfor nevnte gitte forutsetninger foreligger.