Regler knyttet til utleie av egen bolig
Formålet i borettslag er basert på et grunnleggende prinsipp om brukereie. Det vil si at eieren skal bruke boligen selv. Det er derfor ikke aktuelt at en bolig i borettslag bare skal være et investerings- eller utleieobjekt. Fordi borettslagsloven baserer seg på prinsippet om brukereie er det også satt grenser for den enkeltes andelseiers bruksoverlating til andre.
I de nye reglene har andelseieren rett til å overlate bruken av hele boligen i inntil tre år dersom han/hun har bodd i boligen selv i minst ett av de to siste år. Om det er andelseiers ektefelle, andelseierens eller ektefelles slektninger i rett opp- eller nedstigende linje eller fosterbarn som har bodd i boligen i minst ett år, anses også vilkåret for botid å være oppfylt.
Dersom kravet til ett års botid er oppfylt kan andelseier søke styret om godkjenning til å overlate bruken av boligen i inntil tre år, uten å oppgi noen grunn for hvorfor man ønsker dette. Bakgrunnen for at det skal søkes godkjenning til styret er at borettslaget skal ha en mulighet for å foreta en vurdering av den/de personen(e) som det ønskes å overlate bruken til.
Hvis det er forhold med personen som borettslaget/styret er kjent med, og kan dokumentere at vil være negativt for bomiljøet, kan man nekte godkjenning for denne aktuelle personen. Andelseieren må da finne en annen å overlate bruken til.
Eksempel på forhold som kan nektes godkjenning er om en person tidligere har vært kastet ut pga husbråk, eller andre forhold som er i strid med borettslagets regler. Det er styret som må dokumentere forholdet som ligger til grunn for godkjenningsnektelsen.
De nye bestemmelsene i borettslagsloven gir nå adgang til å kjøpe og eie bolig i borettslag som skal bebos av andelseierens eller ektefelles slektninger i rett opp- eller nedstigende linje eller fosterbarn. I slike tilfeller skal også personene som skal bo i boligen godkjennes på lik linje som nye eiere godkjennes av borettslaget.
Ved søknad om utleie ut over tre år står styret fritt til å samtykke, og i slike tilfeller bør andelseier begrunne hvorfor man søker om ytterligere bruksoverlating. I disse tilfellene må styret påse at likhetsprinsippet i laget er overholdt før en tar en avgjørelse.
I forbindelse med bruksoverlating benyttes to begreper i loven som det er viktig å skille mellom. Det er «samtykke» og «godkjenning» og de har vidt forskjellig meningsinnhold. Med styrets samtykke menes den frie retten styret har til å si ja eller nei til en søknad. I disse tilfellene er det opp til styret selv om de skal gi samtykke. Godkjenning til bruksoverlating skal derimot gis hvis de ovenfor nevnte gitte forutsetninger foreligger.
Søknad om utleie
Søknader om utleie sendes enkelt via Min side på vestbo.no eller via Vestbo appen.