Amalie K. Dahl er født og oppvokst på Frekhaug. Her har hun bodd sammen med sin familie, med besteforeldrene rett i nærheten. Da Amalie var 19 år gikk turen til Berlin, og her fikk hun sin første erfaring med å bo alene.

– Jeg studerte tysk i Berlin i ca. 6 måneder, før jeg flyttet til Stavanger for å studere hotelledelse. Jeg ble boende i Stavanger i 3 år etter endt bachelorgrad. Da pandemien var over, følte jeg meg ferdig utfordret i min daværende jobb. Turen gikk deretter til Spania, hvor jeg bodde og jobbet fram til mars i år. Da var jeg så heldig at jeg ble tilbudt en jobb jeg ikke kunne si nei til, nemlig prosjektleder for Gladmat – tidenes matfestival midt i smørøyet av Stavanger, samt andre aktiviteter året rundt. Da var det bare å pakke sakene sine og dra hjemover i en fei. For det er nettopp det Stavanger nå er blitt, – min hjemby.

– Jeg er så heldig at jeg har noen fantastiske besteforeldre som tidlig fortalte meg om fordelene ved å være medlem i et boligbyggelag. Mine besteforeldre ga meg et medlemskap i et annet boligbyggelag i gave til konfirmasjonen. Jeg fikk streng beskjed om at jeg måtte ta vare på medlemskapet og at medlemskontingenten måtte betales etter fylte 18, for det var det vel verdt.

– Da jeg begynte boligjakten i mars var det nok en gang min mormor som minnet meg på at jeg måtte sjekke boliger utlyst på forkjøpsrett og følge med på disse. På hytten i påsken så jeg en leilighet jeg hadde sett på Finn tidligere, som jeg hadde vært svært interessert i, men den ble solgt før visning. Jeg var usikker på hvorvidt medlemskapet kunne brukes ettersom jeg nå befant meg i Stavanger, men sammen med mormor og Google fant vi informasjon om Storbysamarbeidet.

– Min mor har hatt et Vestbomedlemskap siden året jeg ble født, i 1997. Her så jeg fort at Vestbo-medlemskapet hennes var det medlemskapet som ville gi meg best ansiennitet. Da ble det først en telefon til mor og deretter en telefon til Vestbo, som gledelig hjalp til med overføring av medlemskapet. Alt gikk fort, og jeg var redd overføringen ikke skulle være klar innen meldefristen gikk ut.

Dette løste seg fint med god service fra Vestbo. Min mor har allerede funnet drømmeboligen, og hun så at jeg kunne få bedre bruk for medlemskapet, enn henne. Det er jeg veldig takknemlig for.

– Jeg må jo si meg enig med mormor og morfar, at det lille man betaler i medlemskontingent får man igjen gjennom fordelene. Da tenker jeg spesielt på forkjøpsrett, som gir deg mulighet til å stikke av med leiligheten, selv uten å by. I mitt tilfelle var det fastprisavklaring, boligen var solgt, og jeg hadde oversikt over pris uten å være med i budrunde. På denne måten trengte jeg ikke å bidra til å presse prisen opp med en heftig budrunde. Jeg slapp stresset og kunne avvente til prisen var satt. Jeg kunne ta et valg basert på de faktiske kostnadene knyttet til kjøpet.

I mitt tilfelle var denne boligen også solgt før første åpne visning, og uten medlemskapet hadde ikke denne boligen vært mulig for meg å få tak i. I tilfeller hvor man melder forkjøpsrett før boligen er solgt har man jo gleden av å gå på visning, og vite at dersom vi er to med samme budsjett som kriger om samme leilighet så har jeg med meg ansienniteten.

Når jeg får egne barn skal jeg gi de medlemskap så fort de åpner øynene, ettersom det er gratis frem til fylte 18 år og de tar med seg den ansienniteten, avslutter Amalie.

Les mer om Storbysamarbeidet

Gjør et smart valg i dag som lønner seg for fremtiden

Vil du også begynne å spare opp ansiennitet og gi deg selv et forsprang på boligmarkedet? Les mer om medlemskap i Vestbo og meld deg inn i dag!